Haydom Hill

I dag tidlig følte jeg meg ikke helt i form, så jeg valgte å holde sengen framfor å dra på Maternity ward. Litt småkvalm, svimmel og ubestemmelig rar i kroppen. Men det ble litt bedre med hjemmebakt brød vi har fått tak i -med speilegg og stekt tomat!:) I natt hadde jeg insekt mareritt -de kom jafsende igjennom madrassen like ved puta mi, så jeg kravlet inn mot veggen -ble ganske så trangt etterhvert.

I dag regnet det når vi våknet og fram til ca. 12. masse regn! Jeg og Maren lokaliserte kirurg Per som skal til Arusha i helgen og utstyrte han med handleliste og penger. Kanskje vi får mat på søndag!;)
Jeg og Maren tok oss like godt en spasertur etterpå og hadde Haydom Hill som mål. Et lite stykke ble vi forfulgt av en skokk småunger som synes det var kjempe morro å fotfølge mzunguene. På veien opp så vi er merkelig stor bille som klamret seg fast til en egenkomponert bæsjeklump. ja, hvorfor ikke? Vi kom pustende og pesende opp til topps til slutt (var mer slitsomt enn forventet) og la oss på utskikks stein/fjellet. Det er viktig å holde vakt innimellom for neste gang jeg speidet rundt oss var det plutselig en diger afrika tusenbein på vei mot opp. Jeg kom meg rimelig kjapt på beina og kan hende jeg lagde en liten lydeffekt til min plutselige mobilisering. Maren ble ihvertfall minst like redd og var sikker på at et langt farligere dyr var på vei til å spise henne opp. Når vi hadde satt oss ned igjen fikk vi se en apekatt (!) løpe oevr jordet nedenfor fjellet! og mens jeg satt på stenen kom Bloody Ørnulf snikende ut på steinhyllen under meg(Bloody=litt blå og rød i fargen og Ørnulf av Øglen -hvis det ikke var opplagt nok. Han stod og spionerte litt og løp og gjemte seg innimellom. Men var veldig nysgjerrig! hehe...han var ihvertfall veldig morsom og rar og se på! -litt vansklig å ta bilde av med mobilen, men hpåer du finner han;) vi skal ihvertfall tilbake og hilse på Ørnulf med årntli kamera. Ellers har jeg nå meldt meg på Kilimanjaro tur! -avreise om 2 uker! Maren blir ikke med så blir viggo venneløs på tur, men blir nok bra. Ganske dyrt, men det er i det minste en norsk gjeng jeg infiltrerer meg med -og jeg får fullført turen jeg vil på!;)

Og lillebror planlegger besøk -og kanskje Kristin. Mye å glede meg til framover!:)

wireless network? -YES please!

Vi har fått tips om trådløst nett i andre enden av Haydom området -litt regn? gjør ingenting!;) Det ser du vel?

Pust inn -pust ut!

I dag hadde jeg valget mellom å observere en fjerning-av-svulst-på-ben operasjon eller colon-rectum-kobling operasjon. Jeg valgte det siste. Kirurgen Per skulle operere. Jeg tok min plass ved anestesien og fulgte med på hva sykepleierne gjorde. Jeg ble bedt om å assistere med å sette narkose i.v. deretter stod jeg for pasientens respirasjon! De har ingen maskin som hjelper med det her, det pumpes manuelt -og plutselig stod jeg ansvarlig for respirasjon og overvåking av puls. Veldig skummelt til å begynne med og spesielt når jeg hadde problemer med å finne pulsen! Men det gikk veldig bra etterhvert, fikk bedre og bedre tek på det og jeg pustet etterhvert stabilt og regelmessig :) Pulsen sjekket jeg regelmessig og anestesi ansvarlig var rett ved hele tiden.


Her står en blod enhet klar. I glass, avkjølt i kaldt vann i en balje.

Bilder til langlesing -forts fra innlegg

Bilde 13
Bilde 12
Bilde 11
Bilde 10
Bilde 9
Bilde 8
Bilde 7
Bilde 6
Bilde 3
Bilde 4
Bilde 5

Langlesing for spesielt interesserte ;)

Endelig helg! Men den gang ei –vekkerklokken drar oss opp halv 8. Clement (som har bodd i Norge i 6 år og snakker flytende bergensk)skal ta oss med ut på tur!:) først besøker vi noe som kan sammenlignes med folkemuseet –kultur senteret. Her har de bygd opp identiske ”hus” og levesett til 3 ulike stammer som bor rundt Haydom.
Bilde 1 og 2
Khosan Hadzabene bor i strå hytter som kvinnene bygger. Disse er opprinnelige tanzanianere, og det er bare 2500 igjen av dem. hele familien bor sammen til barna blir 7 år, da får de sin egen lille hytte. Flere familier spleiset og samlet gutte barna og jente barna i én hytte. Mannen dro på lang jaktturer og kunne være borte i månedsvis. Mens mannen var borte var det fritt vilt for andre lokale menn å flytte inn hos kona. Hvis det var piler i hylla var det bare å snu i døra, da var ikke mannen langt unna.
Bilde 3-6
Nilotics Datoogaene bor i lave pinnehus dekket med dekket med kumøkk. Mannen bodde i hovedhuset nærmest inngangen til hagen. Deretter bodde kone nr 1, 2 osv i mindre og mindre hytter. Hver kone lagde mat til mannen som ble bragt opp til huset hvor han og gutte barna bodde. Første konen var som en mor for de andre konene. Når en mann skulle finne seg en kone ventet han til hun gikk for å hente vann el. Lignende og tok med seg 34 kamerater og tok henne med makt. –fritt for å ikke hente vann! Kuene og geitene var gjemt bak huset for de var redde for dødelige blikk fra onde forbipasserene. Jentene hadde også veldig korte skjørt så de hadde også noe skjerming når de skulle melke kuene..
Bilde 7
Kuswitics Wairaqw stammen bor i 2 forskjellige hus. Disse har vandret ned fra Mesapotamia. Det andre huset var best forsvart for evt. Brann og røvere, den var bygd kamuflert i terrenget. Masaiiene mener at alle kuer i hele verden tilhører dem, så de kunne på besøk å drepe hele familien og ta kuene.
Bilde 8
Kvinnene bodde på rom adskilt fra mannen og hadde du problemer med å finne fram kunne du bare følge et par leir pupper som hang på veggen. Her bodde kuene og geitene inne i huset med familien. Besøkende som kom forbi og ville spørre om en tjeneste –feks vei forklaring må de plukke en kvast med gress og putte over inngangsdøra. Mannen i huset sitter gjemt borte i en krok ved inngangen, og du må hilse pent før du trår over terskelen :)
Bilde 9
Hems i pinne huset! Her oppe bodde kvinnene og mannen adskilt, og rett under bodde kuene og geitene. Utrolig hvor stabilt og fint de lager det!
Bilde 10
Mannen i kroken.
Bilde 11
Her satt mannen i huset og konfererte om viktige saker og avgjørelser med andre menn –en egen plass for dette altså.
Bilde 12
En ganske stor tusenbein var også på ekspedisjon! *grøsse*
Bilde 13
Vi spurte om hvor disse stammene gikk på toalett, og over ser ser du svaret. Maurtuene her nede er som du ser til høyre og de vokser større og større –ser ut som store leir klumper og rare fasonger. De heller kull ned i maurtuen så de slipper å bekymre seg for maurbitt i stumpen når de setter seg ned og her sitter de åpenlyst og gjør sitt. Forbipasserende kan gjerne ta seg en tur bortom for en prat når en sitter der. Bladene på treet ved siden av brukes som do papir.
Bilde 14 og 15
Neste stopp på veien: Smia! Her lager de tradisjonelle kobber og messing smykker: armbånd, ringer og kjeder. De bruker gjerne flere mnd på å samle inn materiale å smelte om –kan være bildeler eller andre flotte ting de finner her og der. Deretter lager de mange smykker av gangen som de deretter selger til naboer eller på markeder rundt omkring.
Bilde 16
Her har de laget to egne peisblåsere som de tenner opp glørene med. Messing eller kobber biten legger de i en egen beholder som de begraver i glør-haugen. Når den hvite røyken begynner å komme betyr det at metallet har smeltet og de tar det over i en sylinder form. Deretter veksler de på å varme den og hamre til fasongen de ønsker. Tilslutt sliper de den glatt og evt risser inn mønster. Et armbånd brukte de ca. 1 time på. Jeg kjøpte 2 små og et bredt armbånd til 10.000 TSH som tilsvarer 54 nkr.
Bilde 17
Etter lunsj på guest house på haydom bar det avgårde til Painting Rocks. En strabasiøs tur som involvert mye klatring, balansering og glatte fjelloverflater. Vi var en stor attraksjon for lokal folket som samlet seg og beskuet oss der vi gikk til topps og ned igjen.
Bilde 18-21
På toppen kom det en liten regnskur, så vi gjemte oss under noen steiner –bare et steinkast unna en diger pyton slange som bodde i området! De har noen lite hyggelige plantevekster i Tanzania som har stikke-klø blader, så etter endt tur føltes det som vi hadde rullet rundt i glava. Det stakk og klødde oevralt! Og eneste mulighet for å bli kvitt elendigheten er å ta en dusj..
Bilde 22 og 23
Videre fra Painting Rocks kjørte vi til Harar fjellet (2400 m.o.h.)hvor vi skulle se solnedgangen.
Bilde 24
Turen opp var bratt og ustø, men vi brukte ikke mer enn 20 min opp.
Deilig med litt trim!
Bilde 25
På toppen begynte det selvsagt å regne –og når det regner i Afrika –ja, da REGNER det!
Det begynte å lyne og tordne for sikkerhets skyld, så ikke lener like morro å være høyeste punktet på toppen av fjellet. Mørkt begynte det å bli også.. Vi kom oss ned som en gjeng druknede katter og på vei tilbake til Haydom fikk vi et magisk lyn-show utenfor vinduet.
Vel hjemme fikk vi kjøpe pizza boller på guest house til 50 øre stk. Lykke!:)
Det var godt å legge seg slitne og fornøyde denne kvelden..:)

Sultne barn i afrika

Klokka er 11 –tea time! Magen rumler. På vei til matsalen ser vi at de på vei tilbake har fått ris med bønner og mais –rester fra i går. Stor jubel!:) når vi kommer fram til disken er restene ferdig og i bollen får vi isteden en tørr bit med brød –og en kopp med sukkerte. Nedtur.
Moren til Åse Marie har en lege kollega som skal ned til haydom i begynnelsen av februar. Mens vi knasker på brødbiten vår med banan ringer Å M nødanrop til mor: ”mamma, vi sulter ihjel! Kan du be legen ta med pose mat til oss?” Responsen var tydeligvis positiv –med gråten i halsen av ren ekstase rabler Å M ned alt hun ønsker seg av mat. Men vi innser fort at matkassen vil aldri komme fram i tide. Så vi planlegger heller mat-shopping-tur til Arusha til helgen.
Møte med lærer veileder fra skolen her kl. 15.00 han har som vanlig ingenting forberedt, så det blir vi som må stå for organisering og turnus. Et par uker på de ulike avdelingene hvor de utfører og forbederer kirurgi.
Clemet skal hjelpe oss å planlegge og organisere evt Kilimanjaro tur og safari. Han har medlidenhet med oss og hjelper oss med det han kan. Han skal skaffe oss en dings vi kan varme vannet med, så vi kanskje kan få oss en varm dusj i ny og ne, og bestikk og håndklær er på plass:) han skal tilogmed forsøke å skaffe trådløst internett! –luksus! Han følger oss på mat shopping i landsbyen –kjekt å ha med en lokal som vet hvor alt kan finnes og hvor mye ting koster –Mzunguene er lette å lure nemlig ;) Etter alt regnet er det gjørmete og vått ute, og det blir fort mørt. Clemet tar oss med ut og spiser på en lokal ”restarant” hvor vi storkoser oss med et kyllinglår, litt biff kjøtt og ris! Med den magre kosten vi er blitt vant til klarer vi så vidt halvparten og er overmette!
Etter middag oppsøker vi en annet lite lokalt handleri hvor de har vin! Lykken er stor! Et glass vin før vi må inn kl 22 er gledelig velkomment. –ikke mye som skal til før vi føler oss som i himmelen!
Mzunguene blir fulgt hjem til porten og er godt fornøyde med dagen!:)

Akkurat nå sitter jeg forresten rett innenfor piggtråd-gjerdet til haydom og blogger fra det trådløse internettet -helt ok utsikt ;)

Hallaluja

Søndag og opp halv ni. Og nei, det er ingen vond drøm –de neste 3 timene skal tilbringes i kirken. På med kirke antrekket og i dag var det luksus frokost: speilegg med stekte tomater og kaffe! Vi setter oss på bakerste rad i midten. Den ene av 3 prester fabler på swahili og fler og fler folk kommer. Vi hadde i utgangspunktet god plass på bakerste rad, men det var tydelig at det var en populær plass å sitte, og tanzanianere er tydeligvis veldig glade i å sitte oppå hverandre. Er det i utgangspunktet ikke plass så lager vi plass! Alt foregikk på swahili og etterhvert kom en av studentene fra skolen og satt seg ved siden av meg. Han oversatte en del så godt han kunne, men det var veldig vanskelig å høre på mumle hvisking på gebrokkent engelsk, så videreformidlig av det jeg hadde klart å fange opp ble ganske morsomt. Var veldig vanskelig å la være å le et par ganger, men jeg måtte jo gi inntrykk av at jeg faktisk fanget opp det han fortalte siden jeg nikket forstående. De hadde 3 forskjellige kor som sang innimellom og svaiet litt fram og tilbake i form av afrikansk dans. Vi ble også bedt om å komme opp og introdusere oss selv for hele menigheten. Hvem vi var vor vi kom fra og hvor lenge vi skulle være her. Merkelig nok var det ikke så skummelt å snakke til en forsamling som knapt forstod det som vi sa. Tolken ved siden av oversatte til swahili ;)
Innimellom kom det en psykotisk dame som vandret rundt i sin egen verden. Også var det et par som giftet seg -ikledd noe som lignet militær uniform og uten noe som helst som minnet om bryllup.
Mot slutten var det innsamling av penger, og helt på slutten var det samling utenfor kirken hvor det var auksjon! Dette var for å samle inn enda litt penger –og det ble auksjonert ut bønner og egg...! hehe..
Etterpå var det ut og handle mat –løk, tomater og paprika til kveldens middag på rommet.
Hjem og vaske tøy! –i kaldt vann! Ut å henge til tørk. Torden og regn så rommet ble tapetsert med diverse bekledning. Det er utrolig gjørmete overalt utenfor huset, så mur gulvet på rommet er ikke særlig innbydene. Maren og Åse Marie tok gulvvasken:)
Hver gang vi går ut døra spør vi hverandre om vi ser uanstendige ut –og da har vi gjerne på oss bukse med sarong eller skjørt til over knærne over, tights med langt skjørt og t-shirt med skulder ermer. Det er jo helt latterlig –men når vi går forbi sykehus området hvor det står 3 stammefolk inntullet i teppebekledning snakker de tydelig om oss og ler. Vi ler litt av disse snikende ullteppene vi også:)
De små gledene er ti ganger større her nede, og som regel er det de simple konstante og selvfølgelige tingene vi alltid har tilgjengelig hjemme:
*Internett på søndager
*Kniv og gaffel
*Do –papir på doen
*Muligheten for å SITTE på do
*Varm dusj
*Tørre klær to dager etter klesvask

Listen er lang, men vi tar det med et smil, kan jo ikke annet enn å le når vi ser oss selv utenifra de gangene lykken er stor over en liten cola eller alt annet enn ugali og bønner til mat!;)

Bilder

Bilde av pasient arkivet -mange som ikke vet når de er født, så hvordan de klarer å holde et system er et under for meg. Ellers er det bilde av helseklinikken -mor/barn og den vanlige deilige lunsjen/middag ;)

Bandida på operasjons salen!

Det er hardt å stå opp om morningen. Kl 7.00 krabber vi alle ut av sengen og tar med oss tinn koppen til matsalen. Full kopp med utvannet baby grøt. Nam nam. I dag avanserte jeg med banan biter og smuldret vetabix. Etter Sala leter jeg meg fram til Operation Theater, skifter om til grønn kjole, lue og munnbind. Jeg tenkte jeg kanskje var seint ute siden klokka var litt over halv 9, men jeg befant meg plutselig helt alene på operasjonsavd. Jeg spurte en sykepleier hvorfor det ikke var noen her og fikk beskjed om at de kom snart. Jeg forsøkte å se hva slags operasjoner som skulle foregå i dag og så at de var planlagt fra kl. 9.00 og utover. Jeg fant meg en sykepleier som hadde jobbet i 14 år som sykepleier og som snakket noenlunde engelsk. Hun skulle assistere på en benbrudds operasjon. Kl. 9 begynte vi å gjøre klart rommet, det skulle desinfiseres –alle flater og utstyr skulle legges klart.
I går ble vi fortalt at det er mangel på sykepleiere her, lønningen har gått opp på de kommunale sykehusene med bedre pensjons ordning –noe som gjør at sykepleierne her forsvinner. Så sykehuset er veldig avhengige av studentene fra sykepleier skolen. Men det resulterer igjen i dårlig utbytte av ressurser, grunnet ufullstendig lærdom. Når latex hanske boksen ble tom i dag brukte de like godt sterile hansker istedet for å gå på lageret..og de tok de på etter steril prosedyre, før de begynte å rydde opp fra gulvet...jaja.
Klokken nærmet seg 11 og babygrøten er fortært –sulten nå.Kan ikke gå til lunsj nå, hvis det er NÅ det skjer må jeg jo være her! Kirurgen har enda ikke dukket opp men pasienten har ihvertfall kommet på plass. Han blir plassert på den harde operasjons ”sengen” og må pent ligge og vente. Ingen som prater med han eller ser til at han har det bra. Når jeg endelig er på vei ut døra for å få i meg litt mat er det 3 leger hastende på vei inn til et emergency keisersnitt. Dette må jeg jo være med på! Spennende! De 3 legene fra Holland er stresset med å få ut babyen, mens de tanzanianske sykepleiere tar ting med ro. Det så ganske brutalt ut hvordan de kuttet opp magen nederst, rev og slet fra begge sider, dro ut innvoller og tilslutt fikk ut den lille blå babyen. Ut i hui og hast og pumpe oksygen. Den kviknet til etter litt!:) Etterpå fikk jeg se hvordan de lappet sammen magen;)
På operasjonssal 3 lå fortsatt pasienten med femur brudd. Legen kom til slutt og fikk begynt operasjon. Bilde ser dere. Mye blod, saging, borring og refleksjoner rundt hygiene standard og ansvarsforhold. Studenten som stod ved siden av meg og passet på blodtrykket var virkelig ikke kompetent til jobben. Når blodtrykket sank var det kanskje en ide og gi beskjed til anestesi ansvarlig sykepleier etter tips fra Christine. Medikamentet han da skulle gi intravenøst hadde han ingen anelse om hva var eller het. Assistens sykepleieren som stod i blodspruten tenkte ikke på å ta på seg beskyttelses briller. Jeg rygget 2 meter tilbake enda jeg stod ganske godt skjermet.
Jaja, det mest spesielle jeg har sett i dag er en mann som kom inn med en pil stikkende ut fra venstre øye bryn. En lege sa visst at den gikk helt inn til hjernen...! Han ble plassert på en stol rett innenfor operasjons avdelingen og måtte pent vente. På tavlen ble det oppført ”URGENT REMOVE ARROW”. Han kom inn litt før kl. 11 og når jeg gikk litt over 14 satt han der enda.
Har trent på tante rollen i dag- vært innom barnehjemmet og holdt baby. Glodvarm stakkar! Helt gjennomvåt..gurglet og forsøkte å smile litt –alle var underernært på kos. Etterhvert lå hele gjengen og små sutret litt, men fikk de litt kos lå de fornøyde :) helt forferdelig å se hvordan de har det, løper kakerlakker over alt, helt svart i taket!
I kveld skal vi ned til noen norske fysioterapeut studenter og være sosiale. I morgen har vi planer om tur til en smie og forskjellige attraksjoner i nærområdet, solnedgang på fjellet!:) skal bli godt å få rørt litt ordentlig på seg!
Lillebror: Nå er det bare å gjøre seg klar: tur i mars er ikke noe problem!:)