Hallaluja

Søndag og opp halv ni. Og nei, det er ingen vond drøm –de neste 3 timene skal tilbringes i kirken. På med kirke antrekket og i dag var det luksus frokost: speilegg med stekte tomater og kaffe! Vi setter oss på bakerste rad i midten. Den ene av 3 prester fabler på swahili og fler og fler folk kommer. Vi hadde i utgangspunktet god plass på bakerste rad, men det var tydelig at det var en populær plass å sitte, og tanzanianere er tydeligvis veldig glade i å sitte oppå hverandre. Er det i utgangspunktet ikke plass så lager vi plass! Alt foregikk på swahili og etterhvert kom en av studentene fra skolen og satt seg ved siden av meg. Han oversatte en del så godt han kunne, men det var veldig vanskelig å høre på mumle hvisking på gebrokkent engelsk, så videreformidlig av det jeg hadde klart å fange opp ble ganske morsomt. Var veldig vanskelig å la være å le et par ganger, men jeg måtte jo gi inntrykk av at jeg faktisk fanget opp det han fortalte siden jeg nikket forstående. De hadde 3 forskjellige kor som sang innimellom og svaiet litt fram og tilbake i form av afrikansk dans. Vi ble også bedt om å komme opp og introdusere oss selv for hele menigheten. Hvem vi var vor vi kom fra og hvor lenge vi skulle være her. Merkelig nok var det ikke så skummelt å snakke til en forsamling som knapt forstod det som vi sa. Tolken ved siden av oversatte til swahili ;)
Innimellom kom det en psykotisk dame som vandret rundt i sin egen verden. Også var det et par som giftet seg -ikledd noe som lignet militær uniform og uten noe som helst som minnet om bryllup.
Mot slutten var det innsamling av penger, og helt på slutten var det samling utenfor kirken hvor det var auksjon! Dette var for å samle inn enda litt penger –og det ble auksjonert ut bønner og egg...! hehe..
Etterpå var det ut og handle mat –løk, tomater og paprika til kveldens middag på rommet.
Hjem og vaske tøy! –i kaldt vann! Ut å henge til tørk. Torden og regn så rommet ble tapetsert med diverse bekledning. Det er utrolig gjørmete overalt utenfor huset, så mur gulvet på rommet er ikke særlig innbydene. Maren og Åse Marie tok gulvvasken:)
Hver gang vi går ut døra spør vi hverandre om vi ser uanstendige ut –og da har vi gjerne på oss bukse med sarong eller skjørt til over knærne over, tights med langt skjørt og t-shirt med skulder ermer. Det er jo helt latterlig –men når vi går forbi sykehus området hvor det står 3 stammefolk inntullet i teppebekledning snakker de tydelig om oss og ler. Vi ler litt av disse snikende ullteppene vi også:)
De små gledene er ti ganger større her nede, og som regel er det de simple konstante og selvfølgelige tingene vi alltid har tilgjengelig hjemme:
*Internett på søndager
*Kniv og gaffel
*Do –papir på doen
*Muligheten for å SITTE på do
*Varm dusj
*Tørre klær to dager etter klesvask

Listen er lang, men vi tar det med et smil, kan jo ikke annet enn å le når vi ser oss selv utenifra de gangene lykken er stor over en liten cola eller alt annet enn ugali og bønner til mat!;)