Kili -to the top!

Vi steller oss på rekke utenfor, Annenhver med påslått hodelykt. De som føler seg uvel får gå først. Det blir meg og Kari.
Turen begynner! Det går i museskritt oppover. Tungt å puste! Over oss lyser en stjerneklar natt. Bakken er like bratt som en utfor-bakke, så vi går i sikk sakk oppover grusbakken. Det er flere grupper foran oss, og radene av hodelykter kan forveksles med stjernebilder:) Kari er ganske dårlig og kaster opp mange ganger, jeg prøver å holde en jevn og rolig rytme, og puster som en fødende kvinne oppover;) Guidene stopper oss for små drikkepauser på maks 5 minutter oppover og vi får i oss litt ekstra energi om vi klarer. Ved Williams point 5120 m.o.h må en i gruppen snu. Hun var ganske så svimmel og begynte å hallusinere. Etterhvert ble vi møtt av flere som måtte geleides ned av guider. Det er godt det fortsatt er så mørkt at vi ikke ser hvor bratt eller langt det er igjen til toppen. Men for hvert skritt vi går slår vi nye rekorder alle mann!:) Jeg er ganske trøtt så jeg fantaserer om en varm sovepose nå og da. Men hvis jeg stopper opp og prøver å sove blir jeg bare kvalm, så jeg holder meg selv gående. Kari vurderer å gi seg, men gruppa støtter alle så godt vi kan og det var vel heller ikke så fristende å skli ned det bratte terrenget i mørten..
Vi skimter en lysstripe på himmelen, og da vet vi at vi snart har nådd første mål! Soloppgang på Gilmans point -5681 m.o.h.! Afrikas landskap bretter seg ut under oss, med fantastisk soloppgang! Vi er alle veldig glade for at vi har kommet så langt!
Vi tar bilder og slapper av litt før vi bestemmer oss for neste trekk. 6 av gruppen bestemmer seg for å gå videre til toppen mens 3 går ned igjen. På høyre side ser vi ned i krateret med isbre på krater-kanten. Det har snødd for et par dager siden, så det ligger noen snø flekker her og der. Veien er kupert og det går langsomt. I oppover bakken skal det bare et museskritt til før pulsen er oppe i 220 (!). det blir mange småpauser og de 2 guidene vi har med oss bærer etterhvert på 2-3 sekker hver. Jeg bærer fortsatt min egen!;) Vi er utrolig heldige med været, klar blå himmel og god sikt! Vi går på fjellkammen bortover mot Uhuru peak, på innsiden av isbreen. Vi skal opp 200 høydemeter og ca 1, 1,5 km. Men det tar laaaang tid når man går saktere enn en haltende mus;) etter ca 2 timer ser vi toppen! Og det var på høy tid, for nå er jeg virkelig sliten! Vi kom oss opp alle mann og foreviger vår bragd med kameraene våre. Vi er ikke lenge på toppen –kanskje 5 minutter før vi begynner turen tilbake og ned igjen. Energi lageret er på et lav-nivå, og dette er garantert den tyngste biten. Det kuperte terrenget gir oss noen små oppover bakker på veien tilbake og selv bare en stein vi må krabbe over virker som et digert fjell. Veien ned fra Gilmans point er bratt og turbulent. Vanskelig å forestille seg at de klarer å frakte ned mennesker på båre og uten båre ned denne veien. Etter partiet med mye stiener er det bare grus nedover. Tungt men lett å bare skli nedover. Jan er tappet for energi så vi bruker litt ekstra tid på pauser. Jeg merker fort at kreftene inntar nedover i lavlandet, men det er deilig å tilslutt komme med til hytta og en ventende Marit som tar oss imot med åpne armer!:) Vi er nede litt over halv ett og planen er egentlig å gå nedover til Horombo hyttene i ett-tiden. Vi får legge oss nedpå i 20 min. Pulsen min er fortsatt oppe i 110 så jeg klarer ikke helt å finne roen. Og vi må avgårde! Dette er virkelig ingen latmanns-tur!;)

Pulsklokke: 12 t 13 min; 1074 kcal (feil..da den koblet ut stort sett hele turen..:S); max: 215 (!) avg: 122

Kili: dag 4

Dagen før dagen! Opp til samme tid og pakke alt. Vi skal på 7 t tur opp til siste hytte –Kibo på 4703 m.o.h. Landskapet oppover blir mer og mer ørken/måne landskap og det er ikke lenger like mange steiner og busker å gjemme seg bak for tissepause. Vi er kjempe heldige med været i dag –klar himmel og ikke for kaldt. Sveisen er ikke lenger like fresh etter 4 dager uten dusj, så mammas lue fungerer som sol-beskytter og sneglehus;) Ved lunsj plassen passerer vi ”Last waterpoint”, og jada, jeg klarer det umulige –plumpe hadde vært greit, men paparazzian i meg må jo selvsagt få et fint bilde fra myra...så jeg blir gjennomvåt på føttene..jeg fikk ihvertfall utnyttet siste vannpunkt før toppen!;)
Oppover til hytten går det en stakkar og sleper med seg en båre på ett hjul, for eventuelle fjell vandrere som må hurtig nedover til lavere høyder.
Vi ankommer Kibo hytten i 15-tiden og her er det kaldt! Det er en eneste stor hytte med 6 soverom plass til 12 mann i hver. Vi pakker ut det vi skal ha til toppturen og legger soveposen klar. Jeg kjenner trykkende hodepine og svak kvalme. Marit tar oss med en liten tur oppover skråningen for å se hva slags sti som venter oss i natt. Vi får noen tips om gå- og puste teknikk. Det er slitsomt å gjøre noe som helst med trykkende hodepine...
Tilbake på hytta får vi servert middag –spaghetti med kjøttsaus! Men apetitten og kvalmen vil ikke ha noe særlig mat. På med 2 lags undertøy og legge seg i soveposen! Kl. 18.30 prøver vi alle og sove, men ikke like lett på et 12-manns rom og med snorkende Are i underkøya. Ganske spente på nattens økt er vi nok alle også. Kl. 23 blir vi vekt av guidene. Snart er det avgang! Vi får servert varm grøt. 2 skjeer er alt jeg klarer å få ned. Sekken pakkes med 3 l lunkent vann isolert med ullsokk. Ellers blir sekken pakket med esktra jakke, smertestillende og småsnacks for turen. På med siste lags undertøy, 2 par ullsokker, vindsbukse, hals, ytterjakke, lue, pannebånd –og selvsagt votter! Hodelykt under hetta. Ute er det kaldt!

Pulsklokke: 7t 45 min; 2351 kcal; max: 145 avg: 114

Kili: dag 3

I dag har vi akklimatiseringsdag på Horombo. Fortsatt tidlig opp og pakke sekken som vanlig. Det er godt jeg har fått låne Camelbacken til Maren –mye enklere å helle nedpå 4-5 l. Vann! Vi skal gå forbi Mawenzi opp til 4500 m.o.h. turen starter og slutter med bratt parti. Det er tungt å puste, så det går ikke altfor fort oppover. Vi går forbi Zebra Rocks og har en liten pause. Mot toppen ligger det snøflekker her og der. Jeg klarer ikke å dy meg og bombaderer nærstående individer med snøballer:P Vi merker vi er i høyden, og Jan er på randen til å kaste opp stakkar. Marit måler O2 metningen på oss, og den ligger på mellom 70-94%. Jeg og Marthe ligger alltid godt an –der har vi nok Diamoxen å takke:) -og Hanang turen min sist helg er nok også en fordel!
Vi nyter lunsjen på topp før vi trasker ned til hyttene igjen.
Det er stort sett fullt i alle hyttene på vei oppover fjellet, og det er grupper fra overalt i verden. Japanere, amerikanere, dansker, svensker, tyskere osv..Og spisehytten er ikke atfor stor, det er ofte det er flere bordsetninger.
På denne høyden begynner det å bli kjøig så vi går med fleece jakke og vind bukse.
Det klarner opp på ettermiddagen og jeg og Jan tar en tur rundt om hyttene og knipser fine motiv. Jeg tyv-låner kameraet til Jan når han legger seg nedpå en stund og storkoser meg! Morro med seilrefleks kamera! Vi har klar sikt over skydekket lenger ned, og det fantastisk fint å titte NED på skyene! Vi får 3-retters i dag også, alltid god suppe først (og her har de funnet fram til krydderhyllen også!;), før kjøtt mat og gjerne litt frukt til dessert. Nam nam! I seng 8-9 tiden, må samle krefter for morgendagen!:)

Pulsklokke: 6 t 56 min; 2117 kcal; max: 146 avg: 114

Kili: dag 2

Det var nok litt i tidligste laget og legge seg i 21-tiden i går. Jeg, Marthe, Herlaug og Marit delte rom og Herlaug smatt lynraskt ned i posen og snudde seg inn mot veggen før jeg hadde rukket å komme inn døra. Jeg og Marthe følte sove-presset og lyset ble slokket 21.30. Men vi sov veldig dårlig alle sammen. Det var veldig varmt på det lille rommet. Halv 7 er Herlaug lydløst ute av posen og går og venter på frokost servering (kl. 7). Litt over halv kommer kokkene med kaffe og te på senga..!?! uventet luksus på fjellet! Til frokost får vi både grøt, speilegg, pølse og brødmat. Uvanlig mye mat må jeg si!;)
Vi starter å gå i 8:30 tiden og skal opp til Horombo på 3720 m.o.h. Det første stykket er mye stigning og vi går sakte oppover. I dag er jeg mye flinkere til å drikke mye vann –og målet er 4 liter vann iløpet av turen! Det blir mange tissepauser.. Jeg og Jan er opptatt av alle nye planter og blomster vi ser på veien. Mange kjente arter fra Norge! Ikke alle er like fornøyde med ”dill-dall” som går med til bildetaking og nye oppdagelser...;) det er et godt stykke til lunsj-plassen så vi tar noen småpauser underveis. En hale-løs ape tar turen innom tur-gjengen når vi har tisse-pause.
Vi er ganske slitne mot slutten opp til lunsjplassen og jeg går foran med Herlaug og guiden Peter. Jeg forsøker å oppmuntre gruppen som kommer bak med innrissede beskjeder i stien ”snart framme!:)”, ”10 min igjen!” og ”Se opp!” når det er mulig å skimte rasteplassen. Det blir ikke lange pausen grunnet regnværet som begynner igjen. Men en bit av den trafikkskadde fruktnøtten min har jeg alltid tid til! -himmelsk!;)
Vi er i det hele tatt ganske uheldige med været i dag –det regner mye av turen, og dårlig sikt pga tåke, kjedelig...
Vel framme etter 7 t. gange tar vi inn på 2 6-manns hytter. Litt romsligere her!
Tåka letter innimellom og da har vi fantastisk utsikt utver Arusha m/omegn og Kenya 2000 m. lenger ned.
Kari og Ingunn kryper til sengs i 8 tiden, så meg og Marthes pysj-party går det heller dårlig med. Stille som en mus hvisker jeg bort til Marthe "nå er klokka ti på ni!" på tide å legge seg da...;)

Pulsklokke: 6t, 30 min; 1933 kcal. Max: 148, avg: 113

Ikke helt på nett..?

Nettet er verre enn noensinne...så derfor tar det en evighet før eventyret mitt kommer på trykk. Men jeg gir meg ikke;)
Kommer kommer!

Kili -dag 1

Frokost 8:30. Jeg flotter meg med varm dusj og hårvask før turen. Lenge til neste dusj nå! I går kveld ladet jeg det som lades kan –ingen strøm på turen heller! Deilig frokost før avreise 9:30. Marit gikk igjennom tingene mine i går, så jeg kan ta det med ro –alt er på plass!:)
Vi starter å gå fra ca. 1800 m.o.h. hvor gaten ligger. Sekkene våre fylles med 3-4 l. Vann og lunsj boksen vår. –litt bedre enn den vi fikk sist helg! -2 doble sandvicher, ett rundstykke, en sjokolade, en mini banan, et egg, potetgull, juice og 2 karameldrops. Ganske imponerenede! Med oss på turen oppover har vi et ”hjelpe-team” bestående av 30 mann! -24 bærere, 2 kokker og 4 guider. Helt vanvittig! Og de bærer alt på hodet!
Turen går sakte oppover. Her må man være tålmodig!:) vi har ofte tisse- og små drikke/spise pauser, og lunsjen inntas på høyde med Galhøpiggen. Stien oppover er overraskende bra! Her er det lagt i mye arbeid! –markert med smale ”lister” på siden og det er anlagt egne ”vannsluser” for regnvannet. Vi går igjennom vaker regnskog med store flotte grønne trær. Og rundt oss hopper apekattene! Jeg og Jan er like ivrige på bildetaking (-Jan er hakket verre tilogmed!;) –så alt blir vel dokumentert:)
På vei oppover møter vi stadig folk som er på vei nedover. De fleste ser blide og fornøyde ut og ønsker oss lykke til. Ikke alle ser like blide ut..ikke alle som klarer toppen!
Vi ankommer Mandara (2700 m.o.h.) litt før kl. 16 og da har vi gått i 4 timer (utenom pauser). Vi blir inkvartert i 4-manns hytter. Det er knøttsmå norsk produserte hytter av hvaler-stil. Jeg melder meg frivillig til å ta overkøya siden jeg er kortest.
Etter en liten hvil med kaffe, kjeks og popcorn går vi en tur til Maundi krateret som er ca 1 km unna. Flott natur og utsikt! Vi ser ned ”til land” –Kenya og Lake Victoria, og andre veien ser vi oppover mot toppen av Kili.
Middag blir servert i ”mat-hytten” kl. 19.00 –grønnsakssuppe etterfulgt av panert fisk med potet og grønnsaksstuing. Deilig! Det er ikke stort å finne på her på fjellet –ingen har tatt med kortstokk eller andre morsomheter, så vi blir bedre kjent med senga i 9-tiden. Kravler inn i dunsoveposen min og skriver til jeg slokner. Nye høyder i morgen!:)
Pulsklokke: 3t, 45 min; 1036 kcal, max: 141 puls, avg: 110

Kilimanjaro tur!

Fredag 13.februar
Stresspakking kvelden før avreise –lenge siden jeg har stresset kjenner jeg!;)
Vekkerklokka vekker meg kvart på 5 (!). Maren er moralsk støtte og står opp sammen (kan hende det var før meg ja...;) og lager kaffe og passer på at jeg har med meg alt. Snille Maren!:) Jeg har fått låne nøklene til porten og smyger forbi snikende ulltepper som sover rundt omkring. Litt redd for at bilen har kjørt uten meg, men den dukker opp kvart på 6. Jeg får hedersplass foran med en annen jente –romsligere enn ellers!:) Sjåføren er sannsynlig redd for at passasjerene skal sove (den er jo tross alt 6 om morningen..!) for her er det morgenmesse for alle penga! Jeg forsøkte desperat å overdøve radioen med min egen ipod, men å sove var ihvertfall umulig...! Ikke altfor morro å resie alene, men det gikk veldig fint. En apekatt fikk jeg se langs veien og!:) Jeg innser når jeg kommer fram at det ikke var så lurt å legge fruktnøtten trygt bevart i veska jeg hadde på fanget..fruktnøtt i flytende form! Vel framme i Arusha tok shopoholiken oevrhånd og jeg svidde av 2 timer på Shoprite –matbutikk i normal stor størrelse! Handlet et matlass som jeg sendte hjem til de sultne stakkarne hjemme;) Med uvasket hår (spares til varmdusjen;) og trøtt som en strømpe introduseres jeg for Marit (turleder) og en annen nordmann fra gruppen –Herlaug. Jeg får buffé –med dessert! Deilig for en sulten turist:)
Etterpå får jeg endelig sett bilder av Nora på nett –kjempe søt! Og både foreldre og besteforeldre så veldig stolte ut:)
-så er det videre til hotellbassenget hvor jeg plasker rundt og storkoser meg. Et etterlengtet bad! Jeg slår meg løs med 2 kalde øl og nyter sola fra solsengen. Deilig!
Mine små gledesjubler må jeg holde for meg selv –ikke like stas all denne luksus uten de andre, men men. I 18 tiden møter vi tur arrangør Mr. Honest (helt sant!;) som tar med meg og Herlaug til Marangu mens Marit henter resten av flokken på Kilimanjaro airport. Jeg har mest lyst til å sove i bilen –kjempe trøtt! Men av en eller annen grunn er jeg så kvalm at det vanskelig lar seg gjøre å lukke øynene. 2 ganger må jeg stoppe langs veien. Hotell buffè elle Diamox? Det var ihvertfall 2 lange timer i bil..
Vel framme på hotellet får jeg et eget 2-manns rom siden jeg ikke er i form, og jeg sleper meg innenfor og hopper til køys etter en varm dusj.
Blir spennende å møte resten av gruppa i morgen!:)

Lørdag 14.02
En god natts søvn! Ikke mye energi å hente for dagen, så da blir det godt med frokost kl. 8.00.
Deilig å vaske håret i varmt vann! Og jeg fant heldigvis ned til frokosten, gikk jo litt i halvsvime i labyrinten fram til rommet mitt i går.. Sisteman ned –så jeg får kongeplassen nederst i bord enden.
Hilserunde: Erik (17), Turid (47), Are (47sh..) –familie, Kari (52), Ingunn (52) –reiser sammen, Marthe (28) –alene, Jan (57) –alene og Herlaug (69)-alene. Godt jeg ikke er den eneste som stiller opp alene!:)
Frokosten kom ned –og ble værende, heldigvis!;) 09:30 dro vi avgårde på oppdagelsestur i nærmiljøet. Her bor det mest Chaggaer og de er meget velstående sammenlignet med befolkningen på Haydom. Fine ”normale” mur hus og stelt hage. Fortsatt pinnehus til dyrene og kjøkkenet men de bor veldig fint. Nede i veien er det arrangering av 50 års bryllups feiring og vi får smake på bananøl. Bildet taler for seg. Ikke det beste jeg har smakt! Tjukk grøt konsistens med sur gjær smak. Tror ikke Diamox (vanndrivende medikamet mot høydesyke) bedrer smaken noe særlig heller.
Det er enormt grønt og frodig her til forskjell fra Haydom. Banantrær overalt! Alle vi passerer hilser imøtekommende og barna løper til oss. De har lært å spørre etter penger fra foreldrene og Are gir 1 dollar-seddel til en 3 år gammel jente. En så lykkelig 3 åring har jeg aldri sett løpe så fort avgårde! –og uten sko! Vi har hele tiden noen håpefulle barn med oss på turen, og de forsøker og selge oss blomster –og noen har fanget firfisler de binder fast på pinner, som de håper å tjene noen penger på hvis noen vil ta bilde.
Tur gruppen virker som en kjempe hyggelig gjeng –det er jeg glad for!:) Vi får servert kjempe god lunsj hos Ulrich (den ene guiden vår). I 16 tiden er vi tilbake på hotellet hvor vi er invitert i bryllup(!). Bryllup er en stor begivenhet her nede, og det er mange som må vente i flere år før de kan gifte seg, for det er litt av en fest! 2000 inviterte og stort opplegg! Bak bilen med brudeparet kjører en egen bil med lasteplan med eget korps! Så det høres på lang avstand når det er bryllup på gang;)
Marit holder et lite infomøte om pakking av morgendagens tursekk og hvordan dagene fremover kommer til å se ut. Det blir litt av en tur! Jeg og Jan er av samme innstilling –toppen skal vi nå! –så vi skal hjelpe hverandre så godt vi kan;) Are planlegger allerede fremtidige fjelltopper som skal bestiges mens hans heller nedpå en halvflaske rødvin..;)
Gleder meg til å starte turen!