Kilimanjaro tur!

Fredag 13.februar
Stresspakking kvelden før avreise –lenge siden jeg har stresset kjenner jeg!;)
Vekkerklokka vekker meg kvart på 5 (!). Maren er moralsk støtte og står opp sammen (kan hende det var før meg ja...;) og lager kaffe og passer på at jeg har med meg alt. Snille Maren!:) Jeg har fått låne nøklene til porten og smyger forbi snikende ulltepper som sover rundt omkring. Litt redd for at bilen har kjørt uten meg, men den dukker opp kvart på 6. Jeg får hedersplass foran med en annen jente –romsligere enn ellers!:) Sjåføren er sannsynlig redd for at passasjerene skal sove (den er jo tross alt 6 om morningen..!) for her er det morgenmesse for alle penga! Jeg forsøkte desperat å overdøve radioen med min egen ipod, men å sove var ihvertfall umulig...! Ikke altfor morro å resie alene, men det gikk veldig fint. En apekatt fikk jeg se langs veien og!:) Jeg innser når jeg kommer fram at det ikke var så lurt å legge fruktnøtten trygt bevart i veska jeg hadde på fanget..fruktnøtt i flytende form! Vel framme i Arusha tok shopoholiken oevrhånd og jeg svidde av 2 timer på Shoprite –matbutikk i normal stor størrelse! Handlet et matlass som jeg sendte hjem til de sultne stakkarne hjemme;) Med uvasket hår (spares til varmdusjen;) og trøtt som en strømpe introduseres jeg for Marit (turleder) og en annen nordmann fra gruppen –Herlaug. Jeg får buffé –med dessert! Deilig for en sulten turist:)
Etterpå får jeg endelig sett bilder av Nora på nett –kjempe søt! Og både foreldre og besteforeldre så veldig stolte ut:)
-så er det videre til hotellbassenget hvor jeg plasker rundt og storkoser meg. Et etterlengtet bad! Jeg slår meg løs med 2 kalde øl og nyter sola fra solsengen. Deilig!
Mine små gledesjubler må jeg holde for meg selv –ikke like stas all denne luksus uten de andre, men men. I 18 tiden møter vi tur arrangør Mr. Honest (helt sant!;) som tar med meg og Herlaug til Marangu mens Marit henter resten av flokken på Kilimanjaro airport. Jeg har mest lyst til å sove i bilen –kjempe trøtt! Men av en eller annen grunn er jeg så kvalm at det vanskelig lar seg gjøre å lukke øynene. 2 ganger må jeg stoppe langs veien. Hotell buffè elle Diamox? Det var ihvertfall 2 lange timer i bil..
Vel framme på hotellet får jeg et eget 2-manns rom siden jeg ikke er i form, og jeg sleper meg innenfor og hopper til køys etter en varm dusj.
Blir spennende å møte resten av gruppa i morgen!:)

Lørdag 14.02
En god natts søvn! Ikke mye energi å hente for dagen, så da blir det godt med frokost kl. 8.00.
Deilig å vaske håret i varmt vann! Og jeg fant heldigvis ned til frokosten, gikk jo litt i halvsvime i labyrinten fram til rommet mitt i går.. Sisteman ned –så jeg får kongeplassen nederst i bord enden.
Hilserunde: Erik (17), Turid (47), Are (47sh..) –familie, Kari (52), Ingunn (52) –reiser sammen, Marthe (28) –alene, Jan (57) –alene og Herlaug (69)-alene. Godt jeg ikke er den eneste som stiller opp alene!:)
Frokosten kom ned –og ble værende, heldigvis!;) 09:30 dro vi avgårde på oppdagelsestur i nærmiljøet. Her bor det mest Chaggaer og de er meget velstående sammenlignet med befolkningen på Haydom. Fine ”normale” mur hus og stelt hage. Fortsatt pinnehus til dyrene og kjøkkenet men de bor veldig fint. Nede i veien er det arrangering av 50 års bryllups feiring og vi får smake på bananøl. Bildet taler for seg. Ikke det beste jeg har smakt! Tjukk grøt konsistens med sur gjær smak. Tror ikke Diamox (vanndrivende medikamet mot høydesyke) bedrer smaken noe særlig heller.
Det er enormt grønt og frodig her til forskjell fra Haydom. Banantrær overalt! Alle vi passerer hilser imøtekommende og barna løper til oss. De har lært å spørre etter penger fra foreldrene og Are gir 1 dollar-seddel til en 3 år gammel jente. En så lykkelig 3 åring har jeg aldri sett løpe så fort avgårde! –og uten sko! Vi har hele tiden noen håpefulle barn med oss på turen, og de forsøker og selge oss blomster –og noen har fanget firfisler de binder fast på pinner, som de håper å tjene noen penger på hvis noen vil ta bilde.
Tur gruppen virker som en kjempe hyggelig gjeng –det er jeg glad for!:) Vi får servert kjempe god lunsj hos Ulrich (den ene guiden vår). I 16 tiden er vi tilbake på hotellet hvor vi er invitert i bryllup(!). Bryllup er en stor begivenhet her nede, og det er mange som må vente i flere år før de kan gifte seg, for det er litt av en fest! 2000 inviterte og stort opplegg! Bak bilen med brudeparet kjører en egen bil med lasteplan med eget korps! Så det høres på lang avstand når det er bryllup på gang;)
Marit holder et lite infomøte om pakking av morgendagens tursekk og hvordan dagene fremover kommer til å se ut. Det blir litt av en tur! Jeg og Jan er av samme innstilling –toppen skal vi nå! –så vi skal hjelpe hverandre så godt vi kan;) Are planlegger allerede fremtidige fjelltopper som skal bestiges mens hans heller nedpå en halvflaske rødvin..;)
Gleder meg til å starte turen!