Tirsdag

Tirsdag:
For å slippe irritasjonen over den såkalte morgenrapporten kom jeg til avdelingen etter sala. Ingen som ventet meg i dag heller. Men ansvarlig på prematur spurte ihvertfall hva planene mine var for dagen og jeg sa jeg var her for kirurgisk praksis så om jeg kanskje kunne få observere keisersnitt eller noe annet relevant hadde det vært fint. Hun organiserte ett eller annet med et par av studenter og alt jeg fikk med meg var ”c-secsion”. Håpefull og forventningsfull fulgte jeg etter som en hund som ikke helt visste hva som var i vente. Jeg fikk en kjapt omvisning på 4 ulike pasientrom –hvor mødrene lå etter keisersnitt. Var visst mange av dem..men de hadde overraskende hver sin seng! De slapp å dele som de gjør på de fleste andre avdelingene. De prøvde å forklare noen ting om de ulike pasientene men det var svært lite jeg forstod.. men jeg fikk med meg at vi var på jakt etter en vaskebøtte! Ut å lete! I bakgården ved vaskeriet fikk jeg en ny opplevelse –et advokado tre!! Tenk at man kan bli så fornøyd over å se et tre! Jeg prøvde å forklare min begeistring til studentene som var på bøtte jakt men jeg følte ikke helt at de delte min iver. Merkelig nok.
Vi fant til slutt bøtte og varmt vann fra en stor tank i bakgården. Ikke varmt vann i springen på pasient rommet her nei. Tilbake til pasienten –og det var som jeg fryktet –mine neste 20 min gikk med på å OBSERVERE full sengevask av pasient. Fryktelig givende og lærerikt. Men men. Om ikke annet fikk jeg ihvertfall terpet på hvordan man IKKE vasker etter hygieniske prinsipp. Etter endt vask skjønte jeg at jeg måtte komme meg et annet sted. Barna på barnehjemmet satt klare i maxi-trallen –klare for en tur ut! Jeg meldte meg frivillig! :)
6 små barn og en mzungu bak rattet er spennende underholdning. Folk stilte seg opp og prøvde å snakke til både meg og barna. Her stiller vi på lik linje –like uforstående:)
Etter lunsj traff jeg på en medisin student fra Holland –jeg klegger meg på! Det var visst en fødsel på gang snart, og jeg vil være med! De gravide her nede kan du knapt se er gravide –de veier kanskje 50 kg 6 mnd på vei...! hun hadde ligget på rommet i hele dag klar for å føde men vannet hadde ikke gått enda. Plutselig var det som en ballong som sprakk –vann overalt! Og for å sjekke om barnet har det bra bruker de noe som kan minne om et drink målebeger, den ene enden setter de ned mot magen og andre siden lener du øret til. Jeg hørte ingenting så jeg overlot jobben til noen andre. Veene kom og gikk litt, damen virket faktisk overraskende avslappet ut til å snart skulle føde! så vi ventet. De bruker ingen epidural eller andre ting her nede. De syr uten lokal bedøvelse. Og sengen de ligger på er en helt ordinær sykeseng. For å få fortgang i fødselen er det visst vanlig å tilføre "næring" intravenøst. Så kroppen får mer energi til selve fødselen og riene. Ingen hormontilførsel men helt enkelt litt flytende energi;)
Plutselig var riene i gang og babyen var ute etter 2 press! Navlestrengen var tullet rundt halsen 2 ganger så det var litt skummelt, men 4.års studenten klarte det fint med hjelp fra medisin studenten. (når jeg tenker etter var det faktisk bare studenter tilstede under fødselen!). babyen begynte å gråte med en gang, så det gikk veldig fint:) Under fødselen får ikke fedrene være tilstede i rommet, men de kan godt vente utenfor. Det er visst vanlig å ha med svigermor (?) inn under fødselen, men det er pleierne som bestemmer om noen får være med i det hele tatt. Stammefolkene praktiserer at faren ikke får være i nærheten av ungen de første 6 mnd for å beskytte barnet mot evt. Sykdommer ol...

I kveld hadde vi filmkveld hos Andreas. Etter utvalget vi hadde tatt med ble det "Eyes wide shut". For noen timer føltes det nesten som å være hjemme i sin egen sofa :) Et jordskjelv har det vært i dag -visste ikke at de hadde slikt her. Men det var ikke så veldig stort. Merkbart men ikke noe større enn jeg har opplevd før;) Og på iromdøren vår henger nå en turnus for middagslaging, oppvask og vannkoking ;)