Mobile klinic

I går var det opp kvart på 7 –jeg og Åse Marie skulle på Out-reach/mobile klinic hvor vi kjører 2 biler med personell ut til nærliggende landsbyer og gir vaksiner og litt forskjellig.
Vi møtte opp kvart på 8 (litt forsinket) hvor vi videre fikk gå på sala da bilene ikke var klare. De skulle ringe når det var klart for avgang og kvart på ni ringte det. Vi hastet av sted og fikk beskjed om å ta plass i bilen. Og der ble vi sittende gitt. 10 min – 20 min – en halvtime..ut å strekke på beina og vente. Vi kom oss ikke avgårde før halv 11..! virkelig bra vi var tidlig ute.
Vi stapper sykehusbil også –men jeg er blitt ganske godt vant til det nå –unødvendig luksus å ha et helt sete for seg selv!? Etter en halv times kjøring venter vi på et nytt sted –visstnok noen medisiner som skal plukkes opp. Etter 10 min kjøring igjen har vi jo kjørt lang og lenge –på tide med tea time! –chapati med banan og chai latte!;)
Herfra kjører vi faktisk hele veien -3 bananer, chapati og te innabords burde holde. 1 og en halv time senere er vi framme. Og veiene vi kjører på er et kapittel i seg selv. Stort sett hele turen er et eventyr. Lange endeløse sletter med afrika trær (sånne som er flate), flokker med esler, kuer og geiter og fjell i det fjerne. Med litt musikk fra ipoden på øret føler jeg meg som en statist i en afrikansk dokumentar.
Vel fremme møter vi en flokk med mødre ventene med sine små barn.
Vi rigger oss til inne i kirken med medbrakte bord og stoler og dagens oppgave for meg og Å M er å dele ut verdikuponger for myggnetting som regjeringen sponser. Alle barn og mødre får ett netting hver. Ellers er de andre behjelpelige med BCG, polio og A-vitamin til de små og tannlegen Peter er også med –med en egen stand. Utenfor har de hengt opp vekt i treet for veien av babyer.
Vi kommer endelig i gang med å faktisk JOBBE litt over 12 og holder på til ca 4.På slutten deler Lilli Ann ut gratis bleier (en pose og et lite tøy håndkle) og de er verre enn meg og pappa på gratisutdeling (-ja, det går an)!
Doen her ute i bushen var en opplevelse. Tradisjonelle utedoer i norge er ganske så innbydende til sammenligning -for å illustrere. Det var en liten stråhytte (som ikke var bygget tett) hvor de hadde lagt tjukke tømmer over selve ”do-hullet”. Det var en utfording å balansere på disse, finne riktig pososjon og sikte og håpe på det beste.

Med tanke på at vi har en 2 timers lang biltur hjem begynner vi å bli ivrige på hjemreisen i 4 tiden. Men i afrika har man aldri dårlig tid. Et berep som ikke eksisterer. Vi må spise litt først og så kanskje tenke på å dra.
På veien tilbake finner Lilli Ann (norsk spl som er veldig aktiv på out-reach) fram esker med fargeblyanter som hun deler ut til barn vi møter på veien. De er svært fattige og har knapt klær å gå i. Møkkete og fillete...utrolig å se hvor glade de blir for en pakke med fargestifter! Vi har også noen poser med klær i bilen som vi deler ut –de blir kjempeglade! På et sted stopper vi like ved en barneflokk og Å M vifter med fargeblyantene, som en flokk med pirayaer forsvinner hele armen til Å M –alle vil ha! Føler meg litt ubekvem der jeg sitter med rene fine klær og ipod...
Like borti veien er det full stopp! Pga lokale byger har det dukket opp en diger elv som krysser veien vår. Og det var ingen liten regn-bekk, det var en ELV med sterk strøm! Og hva gjør man da? Hmm...vi har en SAFARI BIL som kjører der den vil kjøre, på begge sider er det flatt landskap uten hinder, men vi VENTER. Vi kjører ikke dit hvor elven er mulig å krysse. Vente er det man gjør i Afrika. Venter på at elven skal renne seg tørr –så kan vi krysse. 2-3 timer var det noen som sa. Jaja, fram med kortstokken og campe ved veien. Vi ventet bare én time før vi så andre krysset med hell. Inn i bilen og be en bønn før vi tar fart. –og bønn var det hver gang vi satt oss inn i bilen før vi kunne kjøre. Vi syntes det var litt skummelt over elva –et lite stup på høyre side og fossende vann fra venstre. Men det gikk bra!
Og nå var det bare innom geite-butikken og kjøpe med seg en geit som Peter skulle ha med på geite-party før vi var hjemme igjen på Haydom kl. 20. Litt overrasket over hvor godt det var å komme hjem til kloster-fengslet!;) Godt å ha Maren hjemme som kunne lage middag og stelle litt for 2 slitne piker Maren fikk slide-show på dataen fra dagens opplevelser og hendelser før vi avsluttet med et slag casino og gruble;)
Dagens bragder så langt: redde enn gått-seg-vill-pipipp som flakset rundt vinduet som er umulig å åpne -i gangen vår.
Planlagte bragder for helgen: Hanang Mountain -3400 m.o.h.(nederste bildet)! jeg har fått lurt med meg Maren og vi skal gå med kirurgen Per og sønnen hans, Sege (?) fra Nederland, en amerikansk jente og en fra Holland. Blir bra! Vi drar til Karatu i dag og starter tidlig tidlig i morgen –turen opp tar ca 6 timer og 4 timer ned, så regner med at jeg ligger slått ut på sofaen på hotellet i morgen kveld;) –og på hotellet er det varmt vann i dusjen og ordentlig mat! Skal bli godt!:)
-Også får jeg varmet opp til Kilimanjaro neste helg;)