Hanang Mountain 3417 m.o.h.

Maren ble med i siste liten –hyggelig at kjentfolk blir med;) vi dro i 4 tiden mot Katish –byen nedenfor fjellet. 2 timers kjøring. Her bor det svimlende 450.000 mennesker!? Nesten som oslo by, men det så overhodet ikke slik ut. Men de kamuflerer seg vel godt i pinnehusene sine, og så vet vi jo allerede at de er flinke til å komprimere;) Det var en fryd å komme på hotell! En stor deilig seng (på deling) –varmt vanns dusj, rene håndklær og et normalt rent toalett! Lenge siden jeg har skrubbet meg så godt og vært så lenge i dusjen! Deilig! Buffe middag og en KALD ØL! *Mmmmm!!* Vi skal opp kvart over 4 neste morgen så det er bare å komme seg i seng. I seng litt før 23, men jeg sov maksimalt 30 min før klokka ringte...helt utenkelig at man skal ut å klatre et fjell midt i mørten og uten noe særlig søvn. Men vi går og får oss et par chapatis (pannekaker), litt kaffe og et egg før vi kjører opp til foten av fjellet. Ute er det klar stjernehimmel –snudd opp-ned fra den norske stjernehimmelen og over oss lyser karlsvogna og skorpionen blant stjerner og månen.
Helt bisarr og vandre i buskkratt kl 5 om morningen. Vi er 9 stk tilsammen som går på rekke og rad. 2 guider. I 6-7 tiden står sola opp og det blir litt lettere og se stien. Det første stykket er regnskog med tett vegetasjon og etterhvert blir det mer åpent landskap. Estimert tid er 6 timer til høyeste topp. Jeg starter bra men med sår hals og hoste er det ikke like lett å holde høy fart. Jeg holder meg til baktroppen som består av Maren, Sege og Tracy. Pulsen min er generelt høyere her –pga av høyden, og den er stort sett oppe i 160-180. Blir fort sliten da;) vi får kjempe utsikt etterhvert og fantastisk og se langt utover det afrikanske landskap! Jeg drømmer om å lette utfor i en Paraglider og seile avgårde med skyene. Det er ganske bratt stigning og det er ikke lett å holde tempo! Vi kommer oss opp til første topp og derfra er det mange luretopper bortover. Det begynner å regne mot toppen og den ene guiden har selvsagt stukket avgårde med regnjakka mi. Men jeg var heldigvis ikke så langt unna raste-hulen som er like ved toppen, så jeg får en liten pause der mens jeg venter på jakka og får pustet ut litt. Apetitten er ikke enorm, så da rekker den spinkle lunch boxen i massevis: 2 chapati, én banan, halv appelsin og en liten gulerot og en agurk bit. Et par sjokolader har visst lurt seg med i sekken også;) Sjelen hadde ikke fått ro om jeg ikke hadde vært på den ultimate toppen, så jeg pakker meg inn i gore-tex og får med meg Maren og Sege det siste stykket til toppen. 20 min siste innspurt før vi kan gratulere hverandre. Kl. Er litt over 14, så på tide å komme seg ned. Tar noen timer det og.. nedturen går adskillig mye fortere men regnet har etterlatt stien ganske glatt noen steder. Og jeg krabber over enkelte steder og lager skylapper så høydeskrekken ikke skal ta helt overhånd. Jeg føler meg overrasket i god form der jeg tripper nedover. Litt musikk på øret booster opp tempo også;) Guiden var ikke helt fornøyd med tidsperspektivet så han prøver å pushe oss litt esktra ås vi rekker tilbake til bilen før det blir mørkt. Det kjennes godt i knær og leggger og det aller siste stykket er bare leiresti –kjempe glatt! Klamrer meg så godt jeg kan til de trær som er å lokalisere langs stien og edt er nære på at jeg aker nedover et par ganger. Men humøret er på topp, Sege lærer oss en hollandsk barnesang , og ellers dikter vi opp vår egen lille sang ”Relax your legs -if you can”, etter guidens gode tips om å slappe av i beina mens mans sklir nedover på gjørme-stien...;)Det aller siste stykket har vi mistet guiden av synet og føler etterhvert at vi burde ha vært ved veis ende. Vi forsøker å rope men ikke noe svar. Vi får tilslutt tlf kontakt og blir nødt til å snu og gå tilbake et godt stykke. Vi har allerede gått i 12 timer så en halvtime fra eller til gjør vel ingenting?!;) så får vi enda 400 brente kalorier på samvittigheten;)
Vi er ikke helt fornøyde med guiden vår når vi endelig ser han igjen, men nå er det heldigvis bare 45 min igjen før vi gjenforenes med resten av gjengen. De møtte oss 10 min fra bilen, på vei ut på leteaksjon –uten lys i mørke afrika skoger er ikke bare bare. Spes ikke når stien man går på er gjørmeglatt og gjørmemøkkete;)
Det var veldig godt å sette seg i bilen og vite at man har vært på 3400 m –og at man snart får en varm dusj, en kald øl og en god seng å legge seg i! –og pulsklokka sier jeg har forbrendt 6400 kalorier de siste 13 timene –godt jobba;)
Når jeg først satt meg ned på senga etter dusjen var det vanskelig å komme seg opp igjen. Men vi spiste en god middag og drakk2 øl før kl. Ble nærmere 23 og fikk sove til halv 9 neste morgen:) På veien hjem kjørte vi innom Haydom Farm –en diger gård eid av Haydom hvor inntjente midler går til sykehuset. Her har de norske geiter! Kose litt med disse før vi drar til et krater i nærheten. Her dukker det opp små Datoga barn når vi kommer og de synes det er kjempe morro å bli tatt bilde av. Stor stas å se seg selv på kamera! Videre til Basotu sjøen for å spionere på flodhester! De gjemte seg godt så alt vi fikk se var et flodhesthode dukke opp av vannet 2-3 ganger. Men morro det og;) det var mangerare fugler også; Heggre, små gule pipipper og én flamingo bla!:) Inne i byen spiste vi fisk –lenge siden sist! Kjempe godt!:)
Så kom vi endelig hjem til Åse Marie som var veldig glad for selskap igjen. De norske studente ved siden av har reist, så nå er vi de eneste mzunguene i huset. Men kommer visst snart noen nye:)